Braksuksess for Grinsjen

De dyktige skuespillerne har syngende, dansende og fortellende klart å lage et helt fantastisk spennende og vakkert juleteater igjen. I ekte Teaterklubb´81 stil er det bare å bøye seg i støvet for nok en braksuksess på Dverberg.

 

Tips en venn

Tips en venn

Mottakers e-post:

Din e-post:

Tips:

Med tindrende øyne og sommerfugler i magen sitter vi på juleteater igjen. Forventningene er skyhøye etter alle de fantastiske forestillingene Teaterklubb 81 har laget. Går det an å fortsette like bra? Siden forhåndssalget har nådd nye rekorder, tror nok de fleste det.

Grinsjen

Teppet går til side og hunden Max kommer inn på scena. Han har tidligere vært følgesvennen til den fæle Grinsjen, og gir et spennende tilbakeblikk «live» fra hva som egentlig skjedde.

«Grinsjen hatet jula. Skoene var for små, Hauet ikke rett på, og hjertet for lite», får vi høre, før vi ser det fryktinngytende, slimaktige, ekle udyret, komme inn på scena.

Selv ikke professorene i Grinsjologi tør være i nærheten for lenge før de flykter, når han kommer.

I Kemvik får vi et glimt av alle som er opptatt av juleforberedelsene, og som gleder seg voldsomt til jul under sang og dans i fortryllende kostymer, hårfrisyrer, lys og kulisser av godt, gammelt Klubb 81 merke.

Julehateren

I bakgrunnen lurer julehatende Grinsjen som har fått en idé. Han skal stjele jula, og få den bort. Vi ser hvordan han kler seg ut som julenisse, og gjør om hunden Max til et reinsdyr.

Skumlingen kommer ned pipa hos familien Kem og synger om seg selv:

«Du er fæl du mr. Grinsj, du er hard og kald som stål. Du er kosen som en kaktus, og har sjarme som en ål».

Mens han rundstjeler huset for både julestrømper ved peisen og alt som har å gjøre med jul, våkner lille Klara Klem, og tror han er julenissen, til Grinsjens store fortvilelse. Etter at hun har lagt seg igjen, fortsetter han med raidet, og fjerner alt av jul i Kemvik både fra butikker, hus og i utemjløet.

Mesterlig skyggeteater

Nå er publikum vitne til et mesterstykke av et skyggeteater på pinne, der vi ser Grinsjevogna bevege seg oppover de vakre fjellkullissene med alt av jul i seg, for så å bære utfor igjen.

Fortvilelsen er stor, da folket våknet opp til en julaften ribbet for julepynt. Alle møtes til stort råd på torget,og politiet foreslår «Liv Dance». Så begynner feiringen igjen, og Grinsjen som står på lur, og tenker: «Kanskje jula ikkje e bærre gava fleir og fleir. Kanskje jula ... kem så veit... betyr littegrann meir?».

Så bra

Innfridde så teateret i år? Ja, ja, ja, ja. Det var minst like bra som før, om ikke bedre. Vi ser de flotte barna i alle aldere, te seg som profesjonelle skuespillere på scena i synging, dans, eksepsjonelle kostymer, kulissene og alt tilbehøret. Opplevelsen kunne ikke ha vært bedre på Nasjonalteateret i Oslo. Da er er det helt utrolig å tenke på at dette er skoleelever som har øvd på fritiden.

Mette-H. Berger Amundsen